Ut og brenne bruer!


Idag kunne endelig NrK offentliggjøre nyansettelsen hos Islamsk Råd Norge. IRN har fått kritikk for ikke å ha kvinner i styret og administrasjonen. Etter litt press fra kulturdepartementet så har IRN fått det til. Likevel, klarer organisasjonen på en mesterlig måte å ødelegge dette med å ansette en som bruker niqab.

Fortsatt er det slik at bruk av niqab er lov her i landet. Personer som bruker niqab kan til og med være aktive og delta i samfunnet og samfunnsdebatten. Så denne saken handler ikke om personen som har blitt ansatt, men IRNs dømmekraft og samfunnsforståelse. Organisasjonen bygger ikke opp noen broer slik det påstås, men de bryter ned den gjenværende tilliten, og samtidig bygger de opp murer.

Generalsekretær Mehtab Afsar sier til klassekampen at denne ansettelsen viser at IRN har en åpen holdning. Javel, men det alvorlige og dypt urovekkende spørsmålet er om hvem denne åpne holdningen er rettet mot. Ett er sikkert, det er ikke storsamfunnet. Heller ikke muslimer flest.

De siste fem årene har IRN stort sett vært fraværende fra samfunnsdebatten. De siste par årene har vi ikke hørt om noe annet enn konflikter og maktkamper. I mediene har det kun vært negative omtaler av ting organisasjonen har gjort, eller latt være å gjøre. På et eller annet tidspunkt bør man kanskje sette seg ned og tenke seg om. Det er kanskje på tide å sette seg ned og vurdere om det faktisk ikke er slik at alle lag i samfunnet rotter seg sammen og konspirerer mot organisasjonen, men at feilen kanskje ligger hos en selv.

Både ledelsen og generalsekretæren i IRN burde vært godt kjent med den pågående debatten rundt niqabbruk. De burde hatt en åpen holdning til diskusjonen og storsamfunnet, og ta bekymringene, utgangspunktene, uromomentene, og debatten på alvor. De burde det, og jeg tror de forstår det, men at de bare overser det. Jeg er helt enig i at det ikke er viktig hva en har på hodet, men hva en har i hodet slik generalsekretæren påpeker i intervjuet. Jeg lurer virkelig på hva ledelsen i IRN hadde i hodet når de valgte en konfliktfylt og brobrennende ansettelse. Det er ingen tvil om at IRN viser åpen holdning mot en bestemt “sekt” og en håndfull mennesker, men lukker dørene mot resten av samfunnet.

Avslutningsvis er det kanskje på tide at de seriøse muslimske miljøer, som er medlemmer i paraplyorganisasjonen, på alvor vurderer hvorvidt de vil være med på den negative utviklingen.

Blogglisten hits

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *