Norskstøttede henrettelser i Iran!


henrettelser1FN, flere europeiske land og Norge støtter dødsstraff i Iran både direkte og indirekte. De sponser til og med handlingen økonomisk!

Dødsstraff er avskaffet i samtlige europeiske land både av hensyn til menneskerettigheter og det faktum at slik straff ikke hører hjemme til et sivilt, utviklet og moderne samfunn. Imidlertid gjelder ikke dette prinsipielle synet tilsynelatende andre land. Tvert imot, slike henrettelser støttes direkte og indirekte gjennom samarbeid og økonomisk støtte.

Iran er et land som er rammet kraftig av narkotikabruk, som aldri før i historien. En stadig større andel av ungdommer begynner med alvorlig narkotikamisbruk. Hovedsakelig kan økningen forklares med den enorme arbeidsledigheten, en kraftig økning av fattigdom og ikke minst fraværet av sunne aktiviteter som regimet i landet tillater. På grunn av den geografiske beliggenheten der landet grenser med Afghanistan og Pakistan fra øst og Tyrkia fra nordvest så har landet i seinere årene blitt et transittland for narkotikasmugling.
I kampen mot narkotikasmugling mottar Iran betydelig økonomisk støtte fra FNs program for narkotika og kriminalitet (UNODC) der mange europeiske land gir sitt bidrag. Fra 2011 til 2016 har Norge bidratt med 24 millioner kroner.


Narkotikakriminalitet straffes hardt i Iran, ofte med dødsstraff ved henging. Henrettelsene skjer ofte i det offentlige rom for å skremme folk. Tatt i betraktning den kraftige økningen av narkotika-aktivitet gjennom og i Iran så er det helt rett og rimelig å slå fast at den «avskreknings»metoden ikke fungerer særlig godt.
Et stort antall av henrettelsene i landet er relatert til narkotika kriminalitet. Det er viktig å påpeke at en del av de som henrettes hører til opposisjon, minoriteter enten etnisk eller religiøst som henrettes beskyldt for narkotika. I 2015 ble 947 personer henrettet i landet og 600 av dem relatert til narkotikaforbrytelse (tallene for 2016 er ennå ikke klar og bekreftet ennå).
Flertallet av de som blir dømt til henrettelser får ikke en rettferdig behandling i retten. Flere ikke en gang representert av noe advokat. Det totale fraværet av rettssikkerhet øker muligheten kraftig for at personer blir henrettet uskyldig. Nettopp hvordan rettssystemet i Iran fungerer burde være en kraftig vekker for alle land som gir penger til det iranske regimet for å slå hardt ned på narkotikaforbrytelser. Men dette bryr man seg tilsynelatende ikke noe særlig om.

i skyggen av shariaBare for noen dager siden ble boken «I skyggen av sharia» utgitt i Norge. Forfatter og menneskerettighetsadvokat Mohamad Mostafaei skriver om mange av sine individuelle saker der han representerte sine dødsdømte klienter. Selv om historiene forteller om individer, gir det totale bildet en unik innsikt i rettssystemet og rettssikkerheten i Iran fra innsiden. Anbefaler boken på det sterkeste til alle og spesielt til rikspolitikere og makthavere som ukritisk støtter urettferdigheten økonomisk i landet.

 

 

FNs resolusjon mot dødsstraff


Tirsdag den 18.12.2007 vedtok FN en resolusjon mot dødsstraff med en klar margin 104 mot 54 der FNs hovedforsamling krevde slutt på alle henrettelser. Norge var blant landene som sto bak resolusjonsforslaget.

I mars 2016 sier FNs talsmann og leder for FNs narkoprogram Leik Boonwaat følgende som respons på den kraftige kritikken av antall dødsstraff og harde straffer for narkotikaforbrytelser i Iran: « Etter egne lover kunne Iran henrette mer enn 300000 personer i året. Men det skjer ikke. Det henrettes rundt 200 eller 300 personer i året. Vi skulle ikke klandre Iran så mye».

Leik Boonwaat

Hvis vi for øyeblikket glemmer at Boonwaat ikke tok seg bryet med å finne ut hvor mange som egentlig var  henrettet dette året, kan vi så sette fokuset på det kraftige gapet mellom hva han sier som talsmann for FN og hva FNs egen resolusjon (hans styringsdokument) sier. Det er kanskje verdt å nevne at FNs resolusjon ikke tar noe forbehold til antall som henrettes, men fordømmer selve henrettelsen som straffemetode.

Norge, norske politikere og diplomater er også godt kjent med problemet. Temaet har vært oppe i spørretimen i Stortinget både i 2014 (Rotevatn/Brende) og i 2015 (Valen/Brende).

Som en utvei har Norge bedt om at midlene fra oss skal brukes til humanitære formål i tilknytning til narkotikapolitikk. Sannheten er at når iran mottar potten så bruker de potten til «formålet» som resulterer i et stort antall personer som blir hengt. Men selvfølgelig «bokføringen i regnskapet» kan pyntes nøyaktig som giverlandet ønsker. Dessverre kan vi ikke spør de henrettede om hva de synes om de norske humanitære bidragene, i simpelhet fordi de allerede er hengt og døde.

Så lenge Norge ikke har anledning til å undersøke, etterprøve og inspisere de humanitære formålene vårt millionbidrag understøtter, må vi lene oss på feststemte rapporter fra landets regime. Det er ingen grunn til at norske politikere og diplomater skal fremstå så naive som dette, eller at de samme skal anta at nordmenn i sin alminnelighet ikke forstår at det iranske regimet ikke lar seg regulere av en fiksjon om humanitære bidrag.

Nå er tiden overmoden for at Norge og resten av Europa avslutter det økonomiske bidraget til henrettelser! 

 

148084_Noose(1)

 


Blogglisten hits

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *