Fellessvømmeundervisning, menneskerettigheter og religionsfrihet


imageMenneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slår fast at hensynet til barn og dets oppvekstsvilkår er viktigere enn forelderens ønske om fritak begrunnet i religionsoverbevisning.

Da faren Basler Zeitung fra Sveits nektet sine døtre å delta i fellessvømmeundervisning på skolen fikk han en bot fra staten. I motsetning til Norge som ikke ennå har noe klare regulering, har Sveits nasjonale føringer rundt dette temaet. Faren nektet å betale boten og dermed havnet striden i rettssystemet. Etter at staten fikk medhold i retten i Sveits ble saken reist i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Det har vært knyttet mye spenning rundt domstolsbehandling av denne saken. En ting var selve spørsmålet rundt felles svømmeundervisning. En annen ting var hvorvidt domstolen ville veie dette opp mot religionsoverbevisning og forståelse av den, og dermed hvordan utfallet ville være i forhold til religionsfriheten når barn er involvert.
Nå er altså dommen falt. Faren ikke får medhold og staten vinner. Domstolen understreker at barnas interesse, altså oppvekstsvilkår, er viktigere enn forelderens religionoverbevisning. Domstolen slår i midlertid fast at farens religionsfrihet blir berørt av dette, men domstolen anser ikke denne berøringen som brudd på familiens religionsfrihet. Domstolen legger til grunn at skolen hadde tilbudt jentene å bruke burkini, et heldekkende badeplagg. Dermed anses det at skolen har lagt forholdene til rette for å ivareta foreldrenes religionsoverbevisning.

Det er imidlertid grunn til å tenke på dersom skolen hadde nektet jentene å bruke burkini, om utfallet av dommen likevel ville være det samme? Jeg tror sannsynligheten for samme utfall ville ha vært veldig lite.
Man er fri til å tro på hva man vil. Men det er ikke det samme som å være fri til å utøve alle aspekter av troen i hverdagslivet. I de tilfellene utøvelsen strider med de samfunnsmessige hensynene, og spesifikt i dette tilfelle når utøvelsen går ut over barnas oppvekstsvilkår, så kan religionsfriheten begrenses for å ivareta andre viktige og samfunnsmessige aspekter. Det er det man i hovedsak kan lese mellom linjene i dommen.

imagesJQPI27FSI Norge har vi hatt den samme diskusjonen over lengre tid. Stort sett har barnas beste vært fraværende i diskusjonen mens «religion, ideologi, samfunnsmessige hensyn ol.» har tatt størst plass. Med denne dommen som bygges utelukkende på barnas beste håper jeg at vi også kan endre fokuset på temaet her hjemme fra «en kamp mellom voksne» til en real og god diskusjon mellom voksne om barnas beste.
Slik jeg ser det ligger nå ballen hos de av muslimene som finner det vanskelig å sende jentebarna til felles svømmeundervisning. Det er de som bør finne kompromisser for å tilpasse seg denne virkeligheten som nå er også bekreftet av menneskerettighetsdomstolen.

Mangfold bygges ikke på fritak og unntak. Men det fungerer optimalt med evne til å tilpasse seg i fellesskapet!

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *