Niqab, Barnehijab, Svømmeundervisning og Hijab


Debatten om Niqab, barnehijab og felles svømmeundervisning i skolen går heftig for seg. Debatten fikk vind under vingene etter at et utvalg i Agenda omtalte disse sakene i sine integreringsforslag hvor utvalget går inn for forbud mot Niqab i det offentlige rom, felles svømmeundervisning og for nasjonale retningslinjer for arbeidet mot barnehijab i skolen. Altså går Agenda-utvalget ikke inn for forbud mot barnehijab, men ønsker seg retningslinjer som kan gi rektorer mulighet til å arbeide for barnehijab-fri skoler blant annet i samarbeid med foreldre i skolen.

Agenda-utvalget sier ingenting om hva disse nasjonale retningslinjer skal gå ut på eller hvordan det skal foregå. Men det er tydelig at utvalget legger seg på en dialog-linje i dette spørsmålet. Akkurat dette er problematisk på mer enn en måte.

images02PVZJ8NNiqab

Det er ganske få som bruker niqab i Norge. Veldig få brukere har brukt niqab før de kom til landet. Flere av brukere har startet bruken etter å ha fått tilknytning til bestemte miljøer. Flere av brukerne er unge jenter. For disse har niqab mer politisk enn religiøs verdi. Noen av brukerne er av etnisk norsk opphav som har konvertert til Islam gjennom en liten trosretning innenfor Islam.

1. Det er ingen religiøse pålegg om å dekke ansiktet sitt. Niqab er allerede forbudt i en rekke muslimske land.

2. Det å kunne se hverandres ansikt er viktig for å kunne kommunisere. Tillit skapes enklere i mellommenneskelige relasjoner når man ser hverandre. Dette er en vanlig norm i vårt samfunn.

3. Bruken av niqab reiser sikkerhetsspørsmål og skaper også redsel og frustrasjon.

Hensynet til samfunnet må veie tyngst. EMD har allerede slått fast gjennom dom at det å forby niqab ikke er i strid med religionsfriheten. Selv om det ikke er mange som bruker niqab i dag er det likefullt viktig med regulering av dette i det offentlige rom. Reguleringen skal ikke overlates til enkeltindivider eller institusjoner, men må utformes i form av nasjonal lov som skal gjelde alle på lik linje.

Derfor støtter jeg niqab-forbud i det offentlige rom.

 

uten navnBarnehijab

Debatten om barnehijab har stort sett og for lengst sporet av i sosiale medier. Barnehijab-saken i barneskoler handler ikke om voksnes ideologiske eller politiske perspektiver. I det øyeblikket man gjør dette til «en kamp mellom voksne» mister man fokuset på hva det egentlig dreier seg om. Barnehijab-saken handler først og fremst om barnas oppvekstsvilkår og muligheter. Med andre ord handler det om barnas beste, ikke voksnes.

Det finnes ikke noe forskning eller undersøkelser i dag som kan fastslå hvordan bruken av barnehijab i barneskolene påvirker barnas sosiale muligheter eller deres oppvekstsvilkår. Nettopp denne type undersøkelse har vi forslått flere ganger før gjennom min tidligere arbeidsplass. Det var tilsynelatende ikke stor nok politisk interesse rundt dette. Når først Agenda-utvalget tar opp dette temaet så kunne de med fordel foreslått en slik undersøkelse for å kunne ha et faglig grunnlag å basere seg på.

For ca. tre år siden ringte vi rundt til forskjellige skoler og slo av en prat om hva de syntes om bruk av barnehijab. Flertallet mente at barnehijab var en sosial og aktivitetshindring. Det var også en skole som mente at de ikke så noe problem ved dette.

Barn i barneskolealderen er nysgjerrige og søkende. Barn i denne alderen skal ikke utsettes for «synd-ikke synd» spørsmål. Bruken av barnehijab utsetter barn nettopp for denne mentaliteten, og deres liv starter med «kategorisering» av mennesker og medelever. Dette kan danne en oppfatning, bevisst eller ubevisst, som kan påvirke barn seinere i livet. Det barn skal lære er forskjellen mellom riktig og galt, ikke forskjellen mellom synd og ikke synd. Barneskoler er den perfekte arena for å lære barn om likeverd, respekt og mellommenneskelige relasjoner. Nettopp derfor skal vi verne om barneskolen som arena for dette.

Det er forskjellige årsaker til at barn går i barnehijab. Mens noen barn bruker hijab simpelthen som etterligning av mor, blir andre tvunget i det av religiøse eller kulturelle årsaker. Noen foreldre liker egentlig ikke at deres barn går i hijab men de ser seg nødt til å opprettholde dette av hensyn til «miljøer» eller familier i hjemlandene. Det er heller ikke slik at familier som bruker barnehijab hører til et eller annet bestemt trossamfunn. Det er en del som ikke har noe tilknytning til trossamfunnene i Norge.

Det er en svært sammensatt problemstilling som krever meget god kompetanse for kartlegging og for å treffe tiltak. Etter mitt syn besitter ikke skolene slik kompetanse. Agenda-utvalgets forslag til nasjonale retningslinjer vil derfor bidra til mye «misforståelser» og konflikter. Dette er ikke en oppgave som skal pålegges skolene.

1. Det er ingen religiøse pålegg for barn å gå iført hijab.

2. Hensynet til barn og dets oppvekstvilkår må veie tyngre.

3. Det må hindres at barn i barneskolealder blir utsatt for «synd og ikke synd» mentalitet.

4. Barneskolene må være en nøytral arena for læring (sosialt så vel som faglig)

Jeg støtter lovendring som forbyr bruken av alle religiøse symboler i alle offentlige barneskoler.

 

imagesJQPI27FSSvømmeundervisning

Svømmeundervisning er så si det eneste faget på skolen som handler direkte om liv og død, tatt i betraktning landet vi bor i hvor det er vann overalt. Det er foreldrenes ansvar å lære barna om anstendighet. Anstendighet handler i større grad om en mental tilstand enn det fysiske. Det forutsetter at foreldrene snakker med barna om temaet og lærer dem om selvrespekt og selvkontroll. Det ensidige fysiske skillet vil ikke bidra til anstendighet. I så fall ville mange av muslimske land være nærmest «feilfri». Slik er ikke realiteten, og virkeligheten er at i de samfunnene der man setter inn massive fysiske skiller er problemene også omfattende i sammenligning.

Det å ivareta minoritetenes kulturelt og religiøse behov er viktig i et flerkulturelt samfunn. Det er misforstått dersom man mener at samfunnsstrukturen skal endres for at minoriteter skal kunne tilpasse seg. Mangfold bygges ikke på fritak eller unntak når det gjelder undervisning eller andre grunnleggende og viktige aspekter av samfunnet.

Jeg støtter at svømmeundervisningen fortsatt skal være obligatorisk uten fritak eller unntak av religiøse årsaker.

 

Hijab for voksne

Retten til å bære hijab er like viktig som retten til å ikke bære hijab for voksne. Voksne kvinner har alle forutsetninger for å velge selv hva de klær seg i. Denne retten er beskyttet av religionsfriheten. I vårt samfunn finnes mange kvinner med hijab som er aktive deltakere i samfunnet. Vi finner dem i alt fra politikken, utdanningsinstitusjoner, næringslivet, organisasjonslivet, transport sektoren, helsesektoren mm. Deres hijab har ikke vært noe hindring for deres integrering, utvikling eller deltakelse. For disse er hijaben en del av deres overbevisning og identitet.

Det finnes ingen samfunnsmessige hensyn, ei heller noe krav om å se noens hår for å kunne kommunisere med eller skape tillit. Sånn sett er det ikke hijaben som er problemet, problemet er tvangen som eventuelt ligger bak i de tilfellene kvinner blir tvunget til en handling de selv ikke ønsker.

Vi har allerede på plass en del lovverk som kan brukes for å straffeforfølge dem som tvinger. Et enda større problem er nok «ære og skam» kulturen som bidrar sterkt i form av sosial kontroll. Vi har dessverre få tiltak som treffer mot dette fenomenet og vi må styrke vår arbeid på dette feltet.

Jeg sier ja til fortsatt selvbestemt valg av klær og ser ikke behov for noe regulering. En regulering av dette vil være skadelig for integreringen og tilhørighetsfølelsen. Det vil også være i strid med religionsfriheten og menneskerettighetene.

(innlegget er publisert i vg.no)

Blogglistenhits

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *